Skitten og revnet 7-eleven-kopp og en slant til Samuel

Stavanger har det siste året fått en strøm av ulike typer tiggere. Antageligvis er mye av det organisert tigging. I dag, som det var fint vær, krydde det av tiggere i Stavanger sentrum. Det er veldig dumt at folk tyr til tigging, ettersom vi har gode ordninger for alle som er norske statsborgere. Men det finnes bedre alternativer enn å sitte på gata, med en 7-eleven-kopp foran seg.

Det mange ikke tenker over er hvor mange forskjellige tiggere vi egentlig har i byen. Vi har disse blomsterselgerne som rekker en rose mot deg og dersom du tar i mot krever de 50 kroner for den. Det er en veldig slu måte å få folk til å føle seg presset til å kjøpe en blomst. Og det er som regel minst fire-fem man møter om man går litt rundt i kjernen av sentrum.

Måten tiggere greier å overleve på er ved å gi oss skyldfølelse. Men og ved å skape en sympati for dem selv. Dette greier særlig dem som går rundt med et bilde av et barnebarn og en skitten lapp hvor det står: “Dette er Samuel. Han er 6 år og har kreft. Jeg er hans bestefar. Jeg har kommet hit for å skaffe penge til en operasjon til Samuel. Tusen takk.” Da er det klart at det er mange som kjenner klumpen i halsen vokse, og at det brenner i lommeboka. Og så gir vi. Men ser Samuel disse pengene noen gang? Det vet vi jo ikke, men jeg har mine tvil…

Mange tyr til “skitne” triks for å få sympati av forbipasserende. Det finnes en del tiggere i byen uten et eller to ben, som sitter med fotstumpen foran seg, og tigger etter penger.

Jeg synes ikke man skal gi penger til tiggere. Det er det de vil, og ved at vi gir dem penger så oppfordrer vi dem til å tigge videre og gir dem muligheten til det. I Norge har vi så mange gode velferdsordninger som gjør at de aller fleste som bor her greier seg godt.

Men man kan godt tenke litt over hva man selv mener er tigging? Folk som spiller musikk? Det er jo en form for tigging? Røde Kors? Strengt tatt er det jo tigging; de står på gata og ber oss om å gi dem penger. Jeg bare kaster det ut. Ingen påstander.

Velferdsstaten Norge tar vare på seg og sine. Men det kreves at man gir noe igjen – nemlig sin arbeidskraft og skatt. De aller fleste som tigger(tør jeg påstå) kunne gjort annet arbeid. Men så lenge naive nordmenn fortsetter å gi dem det de vil ha, så blir vi ikke kvitt tiggingen.