I dag reiser jeg til Steinkjer. Steinkjer kan på ingen måte forestilles. Det må oppleves. Dette er administrasjonssenteret i Nord-Trøndelag. Byen er 1564 kvadratkilometer og har per dags dato 20 672 innbyggere. Målformen er nøytral og hovedattraksjonen er E6 som går praktisk talt rett gjennom byen.
Politisk sett er byen styrt av et stort flertall av Arbeiderpartiet og Senterpartiet. For dem som bor der tror nok de aller fleste at det er en heldig blanding av by og land forent, men det er jeg ganske uenig i. Denne minimalt store byen, som ikke er mye større enn min bydel har tre store kjøpesentre i tillegg til et sentrum på andre sida av elven. Denne elven skiller byen i to, og blir brukt til geografisk veileder når man skal møtes.
Så denne “byen” har så langt det er mulig gjort det den kan for å virke mer som en storby enn det den burde.
I Steinkjer er det tre videregående skoler: Steinkjer, Egge og Mære. Steinkjer videregående skole, tidligere Steinkjer private landsgymnas, ble grunnlagt i 1932. “Åpningen av skolen fant sted på Sneppen, hvor det ble feiret med bevertning, sang, musikk og hele syv taler.” Og på et tidspunkt måtte en av naboene til skolen låne bort stuen sin til lærerværelse.
I løpet av sin fryktelig lange historie har Steinkjer opplevd mye rart. Man vet at folk har bodd i Steinkjer siden 6000 f. Kr. Like ved der min farfar bodde før, som heter Egge, ligger det flere vikinghøvdingegraver og hvert år har de et stort vikingskuespill.
På begynnelsen av 1900-tallet brant store deler av byen ned. Da ble den igjen bygget opp igjen i jugendstilen, som jeg mener er en vakker arkitektonisk stilart. Men det gikk litt i do, ettersom nesten hele byen ble lagt i ruiner når tyskerne bombet byen i 1940. Så da måtte man på ny bygge opp byen, som denne gangen ble gjort i funksjonalistisk stilart. Man kan jo diskutere hvorvidt funksjonalisme er i nærheten av å være vakkert, så at dette ble endringen i arkitekturen der nord var virkelig synd. Byen er nå kroneksempelet på en by med funksjonalistiske bygg.
Som alle ordentlige byer har også Steinkjer et tusenårssted, nemlig Steinkjer torg. Om det er der jeg tror det er, så er det høyst underlig. Men dette kan jeg komme tilbake til i en annen bloggpost når jeg faktisk er i Steinkjer.
Siden 2000 har Steinkjer selverklært seg som IT-byen Steinkjer. Men for å være ærlig, så har jeg ingen anelse hvorfor.
Ønsk meg en god tur! Etter at jeg er fremme i Trondheim må jeg sitte på tog i minst en og en halv time, før jeg er fremme.
