Frem kamerater!

Her kommer den sisten bloggposten om skole. La oss først se på utviklingen rundt de nasjonale prøvene som Bondevik-regjeringen satte i gang. Mange reagerer på at de nasjonale prøvene ikke er avviklet, men det er ikke de samme prøvene. Det var uklokt å ikke omdøpe dem. Nå blir prøven brukt som et verktøy for elever og foresatte. Ikke slik som høyresiden ønsker: offentlig rangering av norske skoler, for å skape konkurranse.

For de rød-grønne skal skolen være et virkemiddel for å utjevne sosiale forskjeller. Det betyr at vi ønsker timetallsutvidelse i grunnskolen, en kraftig styrking av rådgivertjenesten og utvidet ordning i forhold til leksehjelp. Noe som skiller tydelig mellom høyresiden og venstresidens skolepolitikk er om det er evner og interesser eller elevers (økonomiske?) bakgrunn som avgjør mulighetene dine videre. Før jul i 2006 la regjeringen frem en stortingsmelding som kort og godt oppsumerer det vakkert: “… og ingen sto igjen.”

Investeringsrammen for opprustning av skolebygg er utvidet med 2 mrd. kr. i 2007. Det betyr at den nå er på 15 mrd. kroner. Denne regjeringen har økt med 5 mrd. Dette er en kjempeviktig prioritering for det psykososiale miljøet på en skole. Jeg har alltid vært heldig, og godt på skoler som har hatt høy standard. Men jeg vet at mange norske skoler står for fall, og det finnes de som det strengt tatt ikke er lovlig å undervise i. Slikt skal det ikke være i Norge, og det gjør nå de rød-grønne noe med.

Minoritetsspråk er også viktig. Norge er et multikulturelt land og det finnes mange skoler som trenger midler til dette. I 2007 ble det bevilget 6 mill. til utviklingsprosjekter for skoler med mer enn 25 % minoritetsspråklige elever. I år ble dette økt med 7 mill. I tillegg til et Språkløft på 6 millioner kroner.

Jeg glorifiserer ikke de rød-grønne, men jeg forteller hva de har gjort. Jeg har nå begynt å forstå at jeg kommer til å få kritikk enten om jeg klager over FrP eller om jeg skryter over de rød-grønne. Jeg skjønner ikke helt hva jeg skal gjøre, men jeg kjenner at jeg blir litt irritert over denne stadige kritikken…

Her kommer neste ledd i føljetongen om den rød-grønne regjering og skolepolitikk.

De rød-grønne arbeider målrettet mot en stor, felles, god, offentlig skole. Fra 2007 innførte regjeringen en foreløpig stans i all godkjenning og statlis støtte til nye privatskoler. I 2005 ble det avverget mange nye privatskoler og den nye loven som kom i fjor stanset høyresidens forsøk på å privatisere. Det er enkelte ting som virkelig ikke bør privatiseres. Og skole er en av dem! Grunnen til det er at man skal ikke skille barn og unge ut i fra foreldrenes sosiale, religiøse, økonomiske eller etniske bakgrunn. Da skaper man et skille og forsterker sosiale forskjeller.

KRL-faget blir endret. Etter dommen fra Den europeiske menneskerettighetsdomstolen blir det nå utviklet et nytt fag, som antageligvis blir RLE. Religion, livssyn og etikk. Nå skal faget utvikles slik at det er i klar tråd med menneskerettighetene. Det skal ikke være et forkynnende fag, men likestille religioner.

Fra høsten 2007 fikk alle skoler med ungdomstrinn (både rene ungdomsskoler og kombinerte skoler) gratis frukt og grønt. Det omfatter 285 000 elever. Det betyr et bedre kosthold og det er bevist at man konsentrerer seg bedre: noe som betyr at man lærer mer.

Akkurat som det ble gjort i barnehager har den kristne formålsparagrafen i skolen blitt fjernet. Nå er det viktigere at elever og lærlinger skal “lære å tenke kritisk og handle etisk og miljøbevisst.”

Et faktum er at det er et stort kommersielt press i dagens samfunn. Men det skal ikke finnes i skolen. For å motvirker dette er det nå reklameforbud i skolen.

Mange av de forandringene som gjøres er små, men svært viktige. Dette er ikke den siste bolken om skole, du får en ny i morgen også!

I mange år har det vært en evig strid mellom SV og Høyre når det gjelder hvem som er skolepartiet. Dette er et område begge utmerker seg på. Forrige periode hadde Høyre kunnskapsministeren, nå har SV den. Vi har vidt ulike syn på hvordan norsk skolevesen skal drives.

Skole handler mye om i hvor stor grad sittende regjeringer tilrettelegger for de lokale styringskreftene. I år fikk norske kommuner 21 mrd. kr. i økte innteker, sammenlignet med før regjeringsskiftet. Kommunen har samlet fått tilført til sammen 50 mrd. nye kroner. Da sikrer man lokal handlefrihet, også innen skole. 1/3 av kommuner frie inntekter brukes vanligvis i skolesektoren. Den rød-grønne regjeringen har økt de frie inntektene med 24 mrd (fordelt på tre år). SSB melder at norske skoler er bevilget 10% mer denne stortingsperioden.

Vi har sikra gratis læremidler i videregående skole. Det begynte med at vi bevilget 373 mill. til å innføre gratis læremidler for elever i vgs. i 2007, og opptrappingen fortsatte i 2008. Det blir i tillegg gitt ikke-behovsprøvd stipend, noe bl. a. jeg nyter godt av fra neste skoleår. Ordningen med gratis læremidler fungerer slik: VG2: høsten 2007, VG3 høsten 2008 og VG1 høsten 2009.

Det har blitt gjort mange tiltak for flere og bedre lærere. Fra høsten 2006 opprettet vi 500 nye lærerutdanningsplasser. I 2007 ble den styrket med 35 mill. kroner. Samme år fikk kommunene 375 mill. til kompetanseutvikling for lærerne. Det ble også videreført i 2008.

Vi har utvidet skoledagen for 1.-4. klasse. Det betyr at viktige fag får flere timeantall. To timer mer i norsk, to timer mer i matematikk ogg en time mer i engelsk. I år ble det bevilget 276 mill. til dette tiltaket.

Skolepolitikk er omfattende. Og opprydningen etter Høyre har vært stor. Så stor at jeg kommer til å blogge om den i flere bolker. Dette er den første, det kan bli to eller tre.

Det er mange som prøve å vitse ved å kalle den nåsittende regjeringen for barnehage-regjeringen. For høyresiden er dette kanskje en spøk, men vi mener alvor. Og det viser igjen gjennom våre resultater: det har aldri blitt satset så mye på barnehager i Norge noen gang!

Når regjeringen satte i gang arbeidet ble det annonsert et svært ambisiøst mål: full barnehagedekning innen 2007. Nå nærmer vi oss midten av 2008 og målet er utrolig nært. For alle som ønsker å være useriøse: bare trekk frem hva Kristin Halvorsen sa og at målet enda ikke er nådd. Men vi er nærmere nå enn noen gang før, og hadde det ikke vært satset så stort hadde vi aldri vært der vi er. For å grunngi hvorfor vi ikke er der vi rød-grønne ønsker: det handler mye om lokalpolitisk uvilje.

Den rød-grønne regjering har senket maksprisen med 500 kroner, og den ligger nå på 2330 kr. pr. måned. Nå bygges det flere barnehager enn noen gang, og ved utgangen av 2008 vil 62 300 flere barn ha et barnehagetilbud. I år får vi 7700 nye heltidsplasser.

SV, Ap og Sp anser barnehager for å være en god investering for fremtiden. En rapport* viser at for hver krone som spyttes inn til barnehager så får vi 4,5 kroner igjen.

Fra og med 1. januar 2009 lovfester regjeringen retten til barnehageplass.

Vi fjerner den kristne formålsparagrafen i barnehagene. Den nye formålsparagrafen bygger på menneskerettigheter, og verdier som respekt for menneskeverdet, åndsfrihet, nestekjærlighet, likeverd og solidaritet blir spesielt omtalt.

Kunnskapsdepartementet bevilget i 2006 og 2007 100 mill. kroner til et kompetanseløft i barnehagesektoren. I år ble det bevilget 66 mill. nye kroner. Det har aldri før vært bevilget så mye til denne sektoren.

Foreldrefradraget økes i 2008 fra 5000 til 15 000 kr. utover det første barnet. Dette gir en skattelette på inntil 2800 kr. for familier med to barn, og 5600 kr. for familier med tre barn. Skatteletten gjelder både for de som har barn i barnehage og SFO.

Vi ser viktigheten av dette. For fremtiden i all hovedsak. Og satser vi ikke på fremtiden, ja, hva skal vi da satse på? Barnehager er viktig. De kan bidra til å utjevne sosiale forskjeller, skape høyrere kunnskapsnivå i Norge og føre til at landet stadig går fremover. For om vi skal endre verden, så må vi først endre oss selv.

* Rapporten heter “Samfunnsøkonomiske konsekvenser av ferdighetsstimulerende førskoletiltak“

Fremover så vil jeg rette fokus mot saker som den rød-grønne regjeringen har greid å få gjennom, med hovedvekt på saker som har vært viktige for Sosialistisk Venstreparti. Hvor mange ulike poster det vil bli er usikkert, men det er heldigvis nok å skrive om!

Et av de viktigste kampene som nå er vunnet er at omtrent samtlige partier på Stortinget har stilt seg bak et klimaforlik. Dette gjelder Høyre, Venstre og KrF, men ikke FrP - selvsagt? Dette håper jeg får stor betydning for hvordan norske myndigheter fremover skal takle klimakrisen.

Etter to år i regjeringen var det allerede kommet en betraktelig økt bevilgning til fornybar energi, i forhold til hva Bondevik gjorde sin siste periode. Det er opprettet et fond på 10 mrd. til fornybar energi og energieffektivisering. Fra 2009 påfylles fondet med 10 mrd. Årlig vil fondet gi en avkastning på 880 millioner kroner.

Det er også gjort store endringer når det gjelder bilavgifter. Fra 1. januar i fjor (2007) ble avgiftene omlagt slik at biler som slipper ut mye CO² blir dyrere, og biler med mindre CO² blir billigere. Det er et viktig poeng fordi det er de som slippet ut som må betale. Ikke alle andre! Dette frykter høyresiden og de tør ikke ta upopulære grep for å sikre en bærekraftig fremtid.

Mange mener at Rogaland blir forsømt av den rød-grønne regjeringen. Det er jeg ikke helt og holdent enig med. I 2008 ble det bevilget 570 mill. kroner til de nye dobbeltsporet som går mellom Stavanger og Sandnes. Denne vil være ferdigstilt i 2009.

Belønningsordningen for kollektivtransport økes. Dersom byer som f. eks. Stavanger gjennomfører tiltak som begrenser biltrafikken, som rushtidsavgift, så vil den evn. byen bli prioritert når det kommer til økte bevilgninger for kollektivtransport. Så her står det nesten helt og holdent på de lokale styringskreftene: KrF, Høyre og FrP.

Noe som FrP og Høyre i Rogaland ikke tør er å bruke bompenger til å bruke på kollektivtrafikk. Regjeringen foretok en lovendring av vegtrafikkloven, som nå åpner for at anvende bompenger til å drifte kollektivtrafikk. Dette sa Høyre og FrP i fylkestinget nei til.

Det er et generelt problem i Norge at kollektivtrafikk-tilbudene i storbyer er holdbare. Mens distriktsnorge har et langt dårligere system. Til dette opprettet den rød-grønne regjering en ny ordning for samordning av offentlig kollektivtransport i distriktene - og denne fikk ca. 19 mill. kroner.

For at vi sammen skal kunne løse en fremtidig, global krise er det viktig at mange kutt tas lokalt. Men når man har politisk motvilje, som f. eks. i Rogaland står sterkt, må det drives en aktiv skolering av kommunene. Derfor er det bevilget 10 mill. kroner til klimaskolering av norske kommuner.

Dette er noen av de tiltakene som er gjort for at vi om 30 år skal kunne se tilbake og si: “Takk og pris for at vi gjennomførte slike tiltak.” Gjør vi det ikke nå, kan det plutselig være for sent… Og det tør jeg ikke tenke på en gang.

I dag, klokken 19.15 satte jeg meg på buss nummer 9. Den går til Tananger. Turen tok en halv time. Jeg hadde fått en SMS som sa at jeg skulle møte opp utenfor SR-banken i Tananger, 20.00. Hvorfor?

Dette er ikke en historie om å ta buss. Slettes ikke. Men det handler om en reise. En reise fra et land til et annet. Og så kanskje tilbake?

Tanja er 12 år. Hun har bodd i Norge siden hun var 4 år. Nå har moren og søsteren fått oppholdstillatelse. Men ikke Tanja. Norske myndigheter vil nå sende henne tilbake til Russland.

20.05. Fakler er utdelt, folk står i stampe og venter på å gå. På den minimalt store plassen er det mange flammer som brenner. Unge som gamle Tananger-mennesker har møtt opp. Det har samlet og reist et helt lokalsamfunn i harnisk. En av deres trues nå med å utvises fra Norge - og dette er et barn. Toget går. Folk roper ting. Små gutter brøler: “La Tanja bli, ellers skal dere få svi.” Det er søtt og morsomt. Men også kjempealvorlig.

20.11. Toget ankommer Tananger kirke. Der står Tanja og Olga. Olga er moren, hun gråter av glede. Mange som går forbi tar også til tårene. Mange er triste, men ikke jeg. Jeg er forbanna. Rasende inni meg… tenk på hva det er som faktisk skjer. Her vil Norge tvangssende et barn - 12 år (kan ikke sies mange ganger nok) - til Russland. Riktignok med sin far, men hun splittes allikevel fra mor og søster. Det er en stor påkjenning for et så ungt menneske.

Vi går inn i kirken. Hele kirken fylles opp, og mange må stå bakerst. Det er virkelig overfylt der inne. På samme tidspunkt var det kommunestyremøte, men flere representanter har sendt varaer i steden for, og valgt å møte her. Presten sier noen ord, gruppeleder for AP med og så er det moren. Hun gråter av glede, men ber allikevel om å få situasjonen løst.

Kan du tenke deg en mer fortvilet situasjon? Her har man hele sitt liv; jobb, barn i skole, venner og trygghet. Men nå stilles de et ultimatum: La Tanja dra uten dere, eller dra alle tre. Hvordan kan det ha seg at det er logisk at et søsken må ut og ikke det andre?

Den korte men flotte seremonien er over. Jeg tenner et lys og så går jeg bort til Olga og gir henne en klem. Man trenger ikke si så mye… men hun trenger støtte. Og hun fortjener det. Slikt skal ikke skje i Norge. Dette går i utrolig stor grad ut over en uskyldig familie.

Jeg har en oppfordring til norske politikere: La Tanja bli i Norge! Man sender ikke ut en 12 år gammel jente, i sjette klasse! Av og til skremmer Norge meg…

I helgen var jeg i Oslo og deltok på SVs fremtidskonferanse; Verden til venstre. Det var et inspirerende og lærerikt seminar, og har skapt et godt grunnlag for det videre arbeidet mot et nytt prinsipprogram for Sosialistisk Venstreparti.

Jeg fikk møtt flere spennende personer, både profilerte stortingspolitikere, rådgivere og grasrotaktivister i partiet. Det er mange som har mange gode ideer og innspill. Mange konstruktive debatter, som jeg tror vil ha mye for seg videre. Jeg vil nok en gang bare takke Audun Lysbakken for en flott helg!

Mens jeg var på konferansen brukte jeg anledningen til å prøve og presse Kunnskapsministeren litt. Bård Vegar Solhjell (SV) har hatt en vanskelig jobb, men har fått gjennom en del - og har ambisiøse planer videre.

Jeg hadde særlig en sak jeg ønsket å fremme, noe jeg håper han jobber videre med. Det dreide seg om psykologi som programfag i videregående skole. Dette er en sak som jeg tror har stor viktighetsgrad for mange. Det er et viktig fag: man lærer seg mye om det å være menneske.

I disse tider satses det mer på psykologi hos unge enn det noen gang har blitt gjort. Da er et av de grepene som kan gjøres å få det inn i skolen som programfag. Man blir kjent med: behov og følelser, konflikter, sosialpsykologi, utviklingspsykologi, personlighetspsykologi og mye annet som er av stor betydning for mange.

Vi vet at mange ungdommer sliter med psykiske problemer. Det kan være et virkemiddel i en prossess som skal hjelpe dem inn på en bedre vei i livet.

Jeg overrakte Bård Vegar søknaden, samt en del underskrifter. Det ligger også ved et skriv som sier at en lektor ved Stavanger katedralskole, rådgiver ved Randaberg vgs. og skolepsykolog i Rogaland kan gå sammen om å skrive læreplanen. Det vil altså være enkelt for statsråden og departementet å gå inn for dette. Jeg håper han tar det alvorlig og følger opp saken.

Oioioi!

Nå har jeg nådd 10 000 besøkende på min blogg. Siden desember og nå fremt il begynnelsen av mai har det kommet 155 blogginnlegg, 331 kommentarer og mange sinte og engasjerte mennesker har stått for dette!

Det er bra! Takk for det. Hadde dere ikke kommentert så hadde aktiviteten vært temmelig laber. Dette ble en fin start på helgen

Jeg forsøkte å poste en film fra youtube, men for tiden er det problemer med å legge ut bilder og video. Det
får bli til en annen gang.

Igjen, god helg!

E

Åh, for en dag! Det har rett og slett vært en strålende dag. Morgenen begynte tidlig: 0700 sto jeg opp, sliten men kampklar! Etter en rask kopp te og tannpuss gikk jeg til busstoppet. Bussene begynte selvsagt ikke å gå før ti denne morgenen, så da ble det til at pappa måtte kjøre meg.

Jeg skulle til Midjord Bydelshus på Storhaug. Der tilberedte jeg og et par SVere frokost til omtrent 60 gjester. Så spiste vi frokost; jeg, Hedgard Hugaas, Vegard Thise, Caroline Ordaz og politisk rådgiver Audun Herning. Så kom den nervepirrende delen: min 1. mai-tale.

Den handlet om valget i 2009. Kort oppsummert: vi må tro på politikken vår, vi må kjempe videre og gi Stoltenberg III en sjanse. Argumentasjonen: Stoltenberg I vs. Stoltenberg II. Jeg synes talen gikk ganske greit.

Så dro den lystige frokostgjengen til sentrum, mer spesifikt Folkets Hus, for å innta mer frokost. Der var det god stemning og gode mennesker.

Etter altfor lang tid kom dagens høydepunkt: toget! Jeg ble kastet litt frem og tilbake mellom hvor jeg skulle gå, men endte opp under “Støtt Palestina - Riv murene”. Det passet meg ypperlig. Toget endte i byparken, hvor Jens Stoltenberg, Lasse Endresen og Labiba Abu Nima holdt appeller. Alle tre var veldig flinke og inspirerende.

Det som var spesielt i år var at Domkirken hadde bestemt seg for å spille “Internasjonalen” med klokkespillet. Kunne godt vært stemt… ikke nydelig, men et godt forsøk.

Sulten og sliten inntok jeg, Caroline, Torstein, Daniel og Vinecke Moon House, for litt mat. Det var høyst nødvendig. Etterpå var jeg så utslitt at jeg gikk hjem for å få to timers søvn.

Etter to timer var det på-an igjen! Ned til Consensus, hvor flotte mennesker var samlet for å feire kvelden videre. Til å begynne med var jeg der i to timer, så gikk Caroline og jeg opp på Sting og så åpningen av Maijazz08. Stor suksess!

Gratulerer med dagen - og for alle som feiret den med meg: takk for at dere gjorde det til en strålende festdag!

I helgen er jeg i Oslo, på SVs framtidskonferanse - Verden til venstre. Nok en helg betyr det: ingen nye blogginnlegg. Men når jeg er tilbake for fullt forventer jeg å ha passert 10.000 besøk!

God helg, kamerater!